Da er jeg godt planta hjemme hos min kjæreste Garm.

Helt herlig å hente han hos pappa og ta han med på Brennviksanden. Ingen folk, bare oss. Vi gikk i vår egen lille drømmeboble. Været var varmt og bølgene slo hardt mot bergene, kameraet gikk i ett.

 Dagen etter ble det jogging så langt som det gikk med kneet, og litt lydighets trening. Skal sant sies; blir det mye av det. Han har jo funnet ut at han kan gjøre som han vil. Synd han ikke har lagt inn i beregningene at jeg er hjemme nå :p Vel han skjønte vel tegninga relativt fort og fant ut at det var likså greit å bare høre etter. Så det ble en helt herlig tur! 

  Idag har vi egentlig bare tatt livet med ro, helt egentlig sitter vi å lytter til dansk rap og dermed er vi 30 min bak tidsskjemaet. Egentlig skulle vi vært halvveis rundt steingården (5km). Vi skylder  på kneet O:)

Hærligheten selv ♥

Siste innlegg fra FHS 69 Nord

Da er ett år på FHS 69 grader Nord så godt som over. Det har vært knall hard jobbing med revyen og vasking den siste uka. THIS IS IT.

Når det kommer til våre firbeinte hjertebarn, springer alle hundejentene rundt å lurer på hvilken hund som skal prioriteres ned og vekk fra hundgården. Alle håper på å få sitt vesle gull hjem. De fleste har fått avklart hvem som skal ut. Når det kommer til meg blir ikke Rambo min og det er vel usikkert med Saddam. Det er et dusin ting som raser gjennom hodet mitt. 

Om Saddam ikke holder mål skal jeg få en telefon om tilbud om å kjøpe han. Jeg har lyst på han, det har jeg virkelig. Men jeg føler at jeg kanskje ikke har den kontrollen og kontakten som jeg har med fått med Rambo. Så derfor er jeg livredd for å drite meg ut med han. Så om jeg får han blir det jo mange timers trening. Jeg er virkelig spent på om jeg er klar for all den jobben igjen og om jeg kan gi han det han trenger. Det er alt jeg tenker på når det blir snakk om å kjøpe han. Det må være mitt største mareritt - å feile med han. Ha en hund jeg absolutt ikke har kontroll over. 

Så det er nå med klump i hals, vi går mot hundgården og vet om bare noen timer er det hele over. Ikke mer hundgård, ikke mer hysjing, ikke 51 logrende herlige hunder, ikke mer mestring eller kontroll. Det er så godt som borte. Snart blir året et vagt minne. Et minne vi vil huske, lengte tilbake til.  Vennskap som kom, og vennskap som gikk, nå er det ikke mer livet på 69 nord. Godt skal det bli å komme hjem, men lengselen hit til alt som var vil vel alltid ligge i bakgrunnen..

Takk for et fint år♥

 



Gleder meg til å komme hjem! Terapihund neste:D

Hatt et nytt solodøgn med flotteste RAmbo, beste som har skjedd hittil i år :)

Det går sakte men sikkert opp for meg at det er snart over. Alle påminnelser, overalt. Ett år på 69 grader Nord går jevt mot slutten. Tiden er inne for å avslutte vennskap, jobbe videre med noen av dem, forlate de som har stått oss nærmest i ni harde, men minnerike måneder av livet vårt; hundene. Det kommer til å bli det tøffeste med hele året.

Å forlate det som har blitt bygd opp, i tykt og tynt. Alle historier og alt slit er nå kommet til en slutt. En brå slutt på noe helt fantastisk, der vi lærte å gi slipp på våre trange murer og tunge bagasje, der vi begynte å rive murene og heller bygge broer. Det stedet vi ble litt bedre, litt tøffere, litt følsomme, litt mer vågal. Det er snart tilbake til gamle vaner og gjenger.. For noen kanskje en lærerikt handlerjobb, en stippejobb eller skole.

Båndene vi har bygget opp med personene her kan man bare håpe på varer. Det har vært en helt unik reise og et glimt av en hundeverden uten like. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har vært flink nok til å nyte vært sekund. Det har vært tøffe tider både her og hjemme, da er det vanskelig å fokusere ordentlig. Hver gang dette skjer er det 51 logrende haler og gode ansikt som får deg opp igjen. Det er snart over...

Foto- Opal Mariell



Det er da 2 som utpreger seg mer enn de andre. Gladgjøken Rambo og kosebamsen Saddam. Det er desidert de som har fått høre mest om mine plager og dype tanker. De som virkelig har satt meg på prøve, de som virkelig har lært meg noe og de som får meg tilbake på normalen. Bare det å vite at de er der neste dag, like blid og likegyldig, er virkelig en god følelse. Alltid godt humør på de to guttene. Er så inderlig takknemlig for at jeg fikk oppleve disse to dyrene og alt vi tre har vært sammen om og igjennom. Det er nok mer en de fleste vet og det blotte øye kan se.

Båndene de merkelige personlighetene på 69Nord har sammen, håper jeg forblir. Iallfall de som jeg føler jeg har med noen særheter her. Om det er gjensidig er jeg sikker på at de er, og selv om jeg ikke er den mest sosiale nøtta i posen eller det som bobler over av engasjement skal jeg prøve å ivareta disse forholdene. Er faktisk blitt litt gald i en del av folkene her. Er fascinert over all den bagasjen enkelte bærer og fortsatt fungerer. Det er virkelig beundringsverdig. Stå på videre! Takk for et helt eksepsjonelt år, onga! ;)

Takk for alt :)

 Foto- Live Kjos Fjell

Da er snart en herlig påskeferie over. Det har vært en veldig minnerik påske. Mye trening og sosialisering av hunder.

Garm har vært helt super og har gjort store fremskritt. Er utrolig stolt over han og har store planer for han de neste årene ;)
Har så lyst at han skal bli terapihund! Det tror jeg vi begge har godt av. Tenk å få jobbe med både barn og hund. Kanskje få jobb på gamlehjem, der de kan få hilse å klappe på Garm. Jeg synes det høres helt topp ut! Men det er dyrt og krever mye arbeid.. Drømmen er der uansett :)

 Sosialiseringen tar på, det vises godt på Garm. Det er klart det tar på med hvalper, usikkre tisper, brautende hanhunder og masse folk.

Personlig mener jeg at det er bare bra at han får trent psyken sin. Han e rblitt en mye penere hund å ha med å gjøre og han ligger faktisk å sover mer enn 30min før det må være noe tøft som skjer igjen. Det er helt herlig! Utrolig fornøyd med resultatet av en håpløs Border Collie :)

Det er utrolig godt å være hjemme hos min kjære.

Har nå trent lydighet, dressur og sosialisering. Han gjør det helt glimrende ♥

Det er litt trist å tenke på at dette innholdsrike skoleåret er snart slutt. Det er bare noen uker igjen før følelsene tar overhånd og dagen bli fylt med tårer og sorg. Det kommer til å bli nitrist å forlate alt man har byggd opp med elevhundene og vennskap som ikke blir pleid. 

Men det skal også sies at det kommer til å bli bra å komme hjem, samt flytte sammen med Garm ett år. Håper vi finner en hybel/leilighet med hund. Gleder med stort! 

Har faktisk fått en idê om hva jeg skal bringe livet som eller med. Hund er garantert innvolvert og det blir helt awesome! Gleder meg faktisk, kanskje ikke ett år med påbygg men alt det som skal skje etter det drittåret! :D

Da er en herlig praksis over. 

I 2 uker har jeg vært i Alta sammen med klassen som frivillig på Finnmarksløpet. Før vi dro var det bare et eller annet løp som var i Norge. Ganske ettertraktet et. No biggy. Men etter allerede første dagen begynte øynene å åpnes for at dette kom til å bli litt større enn som så.

De neste dagene skulle det vise seg til at dette kom til å bli en helt fantastsik måte å bli kjent med trekkhundmiljøet og Finnmark på. Løpet ble større, større og mer fantastisk.  
Rambo på tur ut!

Når dette synet møtte meg, fikk jeg en klump i magen. Tanken på at han skulle kjøre 500km på Finnmarksvidda. Han skulle jo så klart fullføre samt være frisk og rask. Ingen ting var sikkert, kom han til å fullføre? Være med hele løpet? Gjøre jobben sin?

Når dette møtte meg i målgang, kom tårene! Han hadde fullført, jobba som en helt og skinte som ei sol. Han var vist den eneste som jobba for fult de siste 5 milene. For en hund! 

5min etter bildet over ble tatt: )

 Sliten etter mange dagers jobb, sovna faktisk i fanget mitt også :) Godt at han kom helskinnet i mål og var en av de 5 som fullførte av totalt 8. Stolt i mammahjertet!

Alle foto: Ingeborg Rasmussen